Kjære Kjell vår gode nabo. Takk for mange fine stunder sammen, som en kaffe hos deg, eller når vi var ute på hummerfiske. Du hadde orden på utstyret, og var imponert over at jeg hadde så kontroll på hvor teinene sto. Vi koste oss. Du fortalte ivrig om jakt og fiske i oppveksten. Du prøvde å gi meg opplæring i aksje investeringer. Du lo godt av mine investeringer. Du hadde en lun og god humor som jeg digga. Du er allerede dypt savnet på sjøen og i vinduet med dit gode smil og vink. Hvil i fred.

Ein morfar i livet skull' alle ha
Ein goffa å springe ned til
Som alltid har lyst på ein kaffikopp
Og til å kaste bort tid på ein liten kropp
Ja ein morfar i livet skull' alle ha

Du var verdens beste morfar.

Hvil i fred, Onkel Kjell ❤️

Første gang jeg møtte deg var jeg 16 år. Veronica og jeg tok toget – sneik og ble busta (det var vel da hun fant ut hvor dårlig jeg var på å lyve) – til Asker for å besøke deg. Det er et møte jeg aldri kommer til å glemme. Jeg ble umiddelbart fascinert av kunsten din og alt du kunne fortelle. Du var en stor og kjekk mann, med et åpent hjem, et varmt vesen og et blidt oppsyn.

Selv om jeg ikke hadde enormt mye med deg, satte du dype spor i meg. Du ble en farsfigur jeg selv nettopp hadde mistet, og nettopp derfor betydde møtene, ordene og måten du så meg på mer enn du kanskje visste. Gjennom årene fortsatte jeg å beundre deg – som et usedvanlig fint menneske, en god pappa og en helt fantastisk bestefar. Du hadde alltid noe vist å si når jeg møtte deg, og var alltid åpen for en diskusjon!

Livet er ikke alltid rettferdig, og dette er en av de gangene. Du burde hatt så mange flere år sammen med familien. Likevel rakk du å berike og prege så mange liv på sin vei. Det er et privilegium å ha fått kjenne deg, om så bare i glimt.

Jeg bærer med meg minnene om deg med stor takknemlighet. Sender all min kjærlighet og dypeste medfølelse til dere som sto ham nærmest.❤️❤️

Hvil i fred Kjell - verden ble brått litt fattigere!

En god kamerat og tidligere svoger er gått bort.
Jeg ble kjent med Kjell Gunnar tilbake i 1967 da jeg ble sammen med hans yngre søster.
Kjell Gunnar studerte økonomi og ble etter studiene ansatt i Norges Bank i Oslo, som ble hans arbeidsplass i mange år.
Han ble gift og sammen med Vibeke fikk de 4 barn, Veronica, Christian, Helene og Sunniva.
Kjell Gunnar var det vi kjennetegner som en friluftsmann.
I sine yngre dager gikk han turer over bl.a Hardangervidda og flere andre kjente steder.
Han ble dessverre diagnoser med kreft i fjor høst og ble mye sengeliggende på slutten men her var hans barn og barnebarn til stor hjelp fortalte han meg.
Det skal barna ha stor ære for.
Jeg lyser fred over Kjell's minne.

Takk for det vi fikk sammen- våre fire barn.
Hvil i fred.